Hva kjennetegner de gode prioriteringene?

Elisabeth Aarseth

fagsjef

Divisjon for styring, organisering og ledelse

I dag, 8. oktober, legges statsbudsjettet for 2019 frem. En begivenhet som har høy interesse og som angår oss alle. Hvor mye velger regjeringen å bruke av vår felles pengesekk? Hvilke prioriteringer har de gjort, og hvor skal pengene gå?
Publisert

Når statsbudsjettet legges frem, er det jakten på budsjettvinnerne som dominerer mediebildet. Det store spørsmålet er: hvem får mest penger? Jeg vil slå et slag for å heller spørre om ressursene går til de rette tiltakene, som vil bidra til at vi løser viktige samfunnsutfordringer på en mest mulig effektiv måte.

Statsbudsjettet er først og fremst et resultat av politiske prioriteringer. Men i forkant av dette har det vært lange prosesser i statsforvaltningen, der mange har bidratt. Blant annet gjør byråkratene et solid stykke arbeid med å gjennomføre utredninger som skal hjelpe våre statsråder med å velge mellom alle de gode formålene og tiltakene.

Hva skal videreføres – hvilke nye tiltak skal inn – og hva skal avvikles?

Direktoratet for økonomistyring forvalter utredningsinstruksen og skal bidra til at det utarbeides gode (forhånds-)utredninger av statlige tiltak. Her er noen tips til hva departementer og underliggende virksomheter bør tenke gjennom når de skal bidra til gode satsingsforslag:

  • Kommer det klart frem hvilke problemer de ulike prioriteringene og satsingsforslagene skal løse? Og er det satt mål for hva man ønsker å oppnå med tiltakene?
  • Er flere alternative tiltak vurdert? Eller er kun ett «favoritt-tiltak» løftet frem uten at det er godt gjennomtenkt hvilke andre tiltak som også kan løse problemet og bidra til måloppnåelse?
  • Mangler det en utredning av viktige prinsipielle spørsmål som tiltaket reiser?
  • Er virkningene av de ulike tiltakene beskrevet? Kan det være at tiltaket har noen uheldige utilsiktede virkninger som ikke er tenkt på? Og er usikkerheten forbundet med tiltakets virkninger vurdert?
  • Gis en god begrunnelse for hvorfor et tiltak er anbefalt i utredningen? Er anbefalingen basert på om tiltakets samlede nytte overstiger de samlede kostnadene?
  • Hva skal til for en vellykket gjennomføring av de ulike tiltakene? Det vil si, hva må til for at tiltakene skal realisere de effektene vi ønsker oss?

Jeg håper det er flere som kjenner igjen disse tipsene som minimumskravene i utredningsinstruksen, som går ut på å besvare seks grunnleggende spørsmål før statlige tiltak iverksettes. Vi må også huske på prosesskravene til instruksen. Involvering av alle berørte og andre aktører vil kunne gi nyttige innspill og høyne kvaliteten på beslutningsgrunnlaget.

Bidra gjerne til gode utredninger av statlige tiltak ved å tipse kollegaer og venner om utredningsinstruksen.

God lesning av statsbudsjettet, og lykke til med gode utredninger!

Del og diskuter dette blogginnlegget på Facebook.

Kontakt

Elisabeth Aarseth

fagsjef

Divisjon for styring, organisering og ledelse

Fant du det du lette etter?