Økonomireglementets § 16 fastslår at frekvens og omfang av evalueringer skal bestemmes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet. Dette er nærmere beskrevet i Veileder til gjennomføring av evalueringer, Finansdepartementet (2005).
Det kan presiseres hvilke rutiner og prosedyrer som skal følges når virksomheten skal prioritere mellom ulike innspill til enkeltevalueringer, for eksempel at virksomheten skal basere seg på risikovurderinger, rullering mellom ulike fagområder, eller en kombinasjon av disse to tilnærmingene. Det kan også bestemmes at en bestemt type tiltak alltid skal evalueres. Videre kan det spesifiseres om det er faste kriterier som skal gjelde, som for eksempel at det skal foretas en kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsopplegg for investeringer over et visst beløp.
Innenfor mangfoldet av virkemidler, tiltak, prosesser, reformer osv. som en virksomhet har ansvar for, vil det være ulike behov for evalueringer. Ikke alt skal evalueres like ofte og like grundig. Det er heller ikke nødvendig eller økonomisk mulig og fornuftig å evaluere alt.
Aktuelle vurderingstemaer ved kartlegging av risiko og vesentlighet kan være:
- Dreier det seg om et stort beløp, både isolert sett og i forhold til virksomhetens samlede budsjett?
- Berører tiltaket mange enkeltpersoner?
- Er forholdet gjenstand for politisk oppmerksomhet?
- Er det første gang man prøver et slikt tiltak?
- Berører tiltaket et område med rask teknologisk utvikling?
- Er det generelt stor usikkerhet omkring virkningen av tiltaket?
Systematisk kartlegging av risikoer og tiltak for å følge opp områder med høy risiko og stor vesentlighet, skal være en integrert del av styringen internt i virksomheten og mellom virksomheten og ansvarlig departement (Økonomireglementet § 4).
Det kan være nyttig å angi nærmere hvilke typer evalueringer som anses som mest relevante å benytte, gitt mål, prinsipper og organisering av virksomheten. En slik oversikt gir ytterligere veiledning og utdyping av hvordan ledelsen ser for seg at evalueringer skal benyttes strategisk.
Eksempler på ulike typer evalueringer kan være:
- Foranalyser, for eksempel samfunnsøkonomisk analyse ved innvesteringer eller innspill til prosjektplan.
- Effekt- og effektivitetsevalueringer som beskriver måloppnåelse og gjør for eksempel vurderinger av nytte- og kostnadsvirkninger.
- Fagfelleevalueringer for faglig læring, forbedring og utvikling.
- Ad-hoc-tematiske evalueringer, i kjølvannet av uventede hendelser eller hvor det kan være behov for omprioritering.
- Egenevaluering med vekt på dokumentasjon og intern læring i virksomheten.
Statlige virksomheter skal gjennomføre evalueringer av egen virksomhet, tilskuddsordninger, stønadsordninger og garantiordninger, jf. Økonomiregelverket. Evalueringer kan for eksempel bidra med informasjon til politikkutforming, etatsstyring, internstyring, reformprosesser og sektor-eller programområder.