Om forholdet mellom departement og direktorat

Den vanlige rollefordelingen mellom departement og direktorat i norsk forvaltning bygger på at faglige og samfunnsmessige vurderinger ofte vil være innfiltret i hverandre.

Statsråden har full instruksjonsmyndighet, mens direktoratet skal gi sine råd med bruk av sitt beste faglige skjønn og ikke skjele til hva som antas å være best tilpasset statsrådens politiske linje.

Må lojalt følge opp politiske vedtak

I utgangspunktet kan departementene instruere sine direktorater om alle sider av direktoratets virksomhet. Et direktorat må lojalt følge opp et politisk vedtak selv om dette innebærer at direktoratets faglige råd blir overprøvd og tilsidesatt. Men i praksis har de fleste direktoratene relativt stor faglig selvstendighet, og deres faglige innspill har ofte stor innflytelse på politikkutformingen i departementene.

Direktoratene har tradisjonelt fått overført oppgaver av mer rutinemessig karakter eller saksfelt. Slik avlastning er etter hvert ansett som avgjørende for å frigjøre kapasitet i departementene til å fungere bedre som sekretariat for politisk ledelse.

Spesialisert og skjermet kunnskap

I tillegg til å avlaste departementene,  er det et sentralt behov å utvikle faglig spesialisering utenfor departementsrammen. Dette bidrar til å skjerme kunnskapsområder fra unødig politisering og legger til rette for en mer langsiktig kunnskapsoppbygging, der det spiller mindre rolle hva som er politisk gangbart på kort sikt.

Å unngå unødig politisering kan også være relevant for iverksettingen av politikken: Det kan være fordelaktig for statsråden/departementet at det de bestemmer, iverksettes av et direktorat som har et eget faglig ansvar og en fagkunnskap tilgjengelig for å gjøre dette på en forsvarlig og effektiv måte.