Sentral og regional stat

Oppgavene er av ulik karakter. Oppgaver kan være:

• utøving av myndighet overfor innbyggere, næringsliv og kommuner og fylkeskommuner (for eksempel klage og tilsyn)
• tjenesteproduksjon (for eksempel barnevernstjenester)
• utbygging og vedlikehold av infrastruktur (for eksempel veier)
• utviklingsoppgaver (for eksempel næringsutvikling)

Lokal tilpasning

Regional statsforvaltning skal bidra til at nasjonale mål og vedtak følges opp og gjennomføres på regionalt og lokalt nivå.

Oppgaver legges til regionale eller lokale statlige etater når en viss grad av lokal tilpasning er ønskelig og når fysisk nærhet til brukerne er viktig. Oppgaver legges også til regional statsforvaltning for å ivareta styring og oppfølging av lokale kontorer for eksempel når kontrollspennet blir for stort til å styre alle enheter fra et hovedkontor. Politiet og NAV er gode eksempler på slike regionale etater.

I tillegg vektlegges det å tilføre distriktene arbeidsplasser og kompetanse.

Underlagt instruksjon fra departement

Et viktig kjennetegn ved regional statsforvaltning er at oppgavene utføres innenfor et geografisk område som er mindre enn hele landet. Et annet vanlig kjennetegn er at regional statsforvaltning er underlagt instruksjonsmyndighet fra ett (eller flere) departement. Det er med andre ord departementene og direktoratene som fastsetter rammer og handlingsrom for lokal og regional statsforvaltning.

En mer utvidet definisjon av regional stat kan også omfatte statlige virksomheter som ikke er organisert som ordinære forvaltningsorganer, men som gjennom sin organisasjonsform er gitt større faglige økonomiske fullmakter enn den ordinære forvaltningsorganmodellen legger til rette for. Det kan omfatte regionale helseforetak, statsforetak som Bane NOR eller forvaltningsbedrifter som Innovasjon Norge.