Stat og kommune
I Norge er det tre forvaltningsnivåer, statlig, fylkeskommunalt og kommunalt. Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyret.
De tre forvaltningsnivåene har ulike oppgaver. Kommuner og fylkeskommuner skal ha rammebetingelser som setter dem i stand til å løse sine oppgaver både som myndighetsutøvere, demokratiske arenaer, tjenesteprodusenter og samfunnsutviklere.
Kommunene og fylkeskommunene skal ha rom for å prioritere og å tilpasse tjenester i tråd med lokale forhold og behov.
Norske kommuner er selvstendige rettssubjekter som ikke inngår i statens styringshierarki. Statsforvaltningen har ingen generell instruksjonsmyndighet overfor kommunene, og den kan bare gripe styrende inn overfor kommunene med grunnlag i lov eller budsjett vedtatt av Stortinget.
Statlige virkemidler overfor kommunene
Statsforvaltningen kan heller ikke gå lenger i sin inngripen overfor kommunene enn det slike vedtak tillater, for eksempel når det gjelder utøvelsen av kommunalt skjønn. Likevel er det flere virkemidler staten benytter seg av for å styre kommunene, for eksempel juridiske, økonomiske, pedagogiske, organisatoriske og gjennom konsultasjon og avtaler.
Kontaktinfo
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.