Demografiske kjennetegn ved ansatte i staten

En av tre statsansatte er under 40 år

Figuren under viser fordelingen av ansatte i staten på fire alderskategorier. Figuren viser at den største andelen ansatte i staten er under 40 år (37 prosent). Det er ikke store endringer i alderssammensetningen i perioden 2016-2020.

Sammenligner vi de ulike departementsområdene, ser vi at det er store forskjeller i alderssammensetningen. Den største andelen unge statsansatte finner vi under departementsområdet forsvar, her er halvparten under 40 år. I motsatt ende finner vi størst andel ansatte i alderskategorien 50-61 år i departementsområdene finans og samferdsel, hvor andelen er henholdsvis 41 prosent og 40 prosent.

I ti av de 16 departementsområdene – samt stortinget og domstolene i Norge – er flest i aldersgruppen 50-61 år. Dette gjelder departementsområdene arbeids- og sosial, finans, helse- og omsorg, klima og miljø, kommunal og modernisering, kultur, landbruk og mat, næring og fisk, samferdsel og utenriks.

Det jobber flere kvinner enn menn i staten

Figuren under viser andelen kvinnelige statsansatte fordelt på 16 departementsområder, Stortinget og domstolene i Norge med underliggende enheter.

Alt i alt var det nesten like mange menn som kvinner i staten i 2020, 84 237 kvinner mot 83 977 menn. Gjøres totalene om til andeler er det 50 prosent kvinner og 50 prosent menn som jobber i staten. Fra 2016 til 2020 har andelen kvinner i staten økt med to prosentpoeng, fra 48 posent i 2016 til 50 prosent i 2020. Tall fra SSB i en nå avsluttet tidsserie viser at kvinneandelen har økt gradvis siden 2011. Denne økningen har fortsatt og var over 50 prosent for første gang i 2020.

Andelen kvinner varierer mye når vi ser på de ulike departementsområdene. I over halvparten (ni av 16) departementsområder er andelen kvinner høyere enn 50 prosent. Av disse ni har fire departementsområder en kvinneandel på over 60 prosent. Høyest kvinneandel finner vi under departementsområdene arbeid- og sosial og helse- og omsorg. Her er nær sju av ti ansatte kvinner. I sju av 16 departementsområder er andelen kvinner under 50 prosent. Lavest andel kvinnelige ansatte finner vi i departementsområdet forsvar, her er to av ti ansatte kvinner.

Mer enn én av ti statsansatte har innvandrerbakgrunn

Figuren under viser andelen statsansatte med innvandrerbakgrunn fordelt på 16 departementsområder, Stortinget og domstolene i Norge med underliggende enheter.

Andelen med innvandrerbakgrunn i staten (12 prosent) er omtrent like høy som andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn i Norge, som i 2020 var nær 15 prosent. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn varierer imidlertid mye mellom de ulike departementsområdene. Departementsområdet kunnskap har den høyeste andelen ansatte med innvandrerbakgrunn. Her har 24 prosent av de ansatte innvandrerbakgrunn. I motsatt ende finner vi departementsområdet forsvar, her er andelen 2 prosent.

I åtte av de 16 departementsområdene, samt på stortinget er andelen ansatte med innvandrerbakgrunn høyere enn gjennomsnittet på ni prosent. Tilsvarende finner vi at ansatte med innvandrerbakgrunn er lavere enn snittet i sju av 16 departementsområder, samt domstolsapparatet.

To av fem ansatte i staten har høyere utdanning

Figuren under viser andelen ansatte i staten med høyere utdanning. Med høyere utdanning mener vi personer med fire års utdanning eller høyere. 39 prosent av alle ansatte i staten har høyere utdanning. Departementsområdet med høyest andel ansatte med høyere utdanning er olje og energi med 67 prosent. I seks av 16 departementsområder har flere enn to tredeler av de ansatte høyere utdanning. Dette gjelder departementsområdene olje og energi, klima og miljø, helse- og omsorg, utenriks, landbruk og mat, og Kunnskap.

Andelen ansatte i staten med høyere utdanning varierer stort mellom departementsområdene. Lavest andel med høyere utdanning finner vi departementsområdet justis og beredskap, hvor 17 prosent har høyere utdanning. I ti av 16 departementsområder har mindre enn halvparten av de ansatte høyere utdanning. Dette gjelder områdene næring og fisk, kommunal og modernisering, kultur, finans, arbeid- og sosial, samferdsel, barne- og familie, forsvar og justis- og beredskap.

Over tid ser vi en liten økning i andel ansatte i staten med høyere utdanning. Andelen i 2016 var på 34 prosent, i 2020 var den på 39 prosent. Det er ett departementsområde som skiller seg ut. Andelen ansatte med høyere utdanning under departementsområdet kultur falt med 23 prosent fra 2016 til 2017. Fallet kan forklares av at kirken ble flyttet ut av staten. Kirken hadde i 2016, i tillegg til et høyt antall ansatte, mer enn 80 prosent ansatte med høyere utdanning.

Andelen ledere i staten er stabil

Figuren under viser andel ledere i staten per departementsområde i 2016-20. Alt i alt er seks prosent av den statlige arbeidsstyrken ledere. Over tid har andelen ledere i staten vært stabil. Fra 2016 til 2020 endret andelen ledere i staten seg med ett prosent, fra 7 prosent i 2016 til 6 prosent i 2020.

Størst andel ledere var det i 2020 ved Statsministerens kontor. Der var en tredel av de ansatte ledere. I 2020 var andelen ledere på 10 prosent eller høyere i elleve av 16 departementsområder. Dette gjelder departementsområdene utenriks, arbeid- og sosial, barne- og familie, kommunal og modernisering, helse- og omsorg, landbruk og mat, kunnskap, næring og fisk, justis og beredskap, klima og miljø, og finans.

I 2020 var det lavest andel ledere i departementsområdet kultur, her var 7 prosent av de ansatte ledere. I domstolene i Norge var andel ledere i 2020 lavere enn hva den var i departementsområdet kultur, her var andelen ledere i 2020 på 4 prosent.