Styringsmodellen i staten har betydning for rapportering og dialog mellom departement og underliggende virksomhet, samt rapportering og dialog mellom internrevisjonen og Riksrevisjonen.

Departementets dialog med virksomheten

Internrevisjonen er virksomhetsleders redskap for å få bekreftelser og råd knyttet til styring og kontroll. Departementet bør derfor ikke legge beslag på internrevisjonsressursene i virksomhetene, for eksempel i form av å be om revisjoner på et bestemt område. Dersom initiativ til revisjoner kommer fra departementet bør dette skje i forståelse med virksomhetslederen.

Departementet kan innhente årlig revisjonsplan og årsrapport, samt internrevisjonsrapporter fra internrevisjonen. Departementets praksis med å innhente rapporter i underliggende enheter varierer. Både departement og virksomhet må være bevisste hva som departementet etterspør og hva virksomheten sender departementet og hvorfor.

Departementets praksis med å innhente rapporter fra internrevisjonen i en underliggende virksomhet kan eventuelt omtales i departementets instruks til virksomheten. Internrevisjonens praksis med å sende departementet internrevisjonsrapporter må avklares med virksomhetsleder og omtales i internrevisjonsinstruksen.

Offentlig innsyn

Hovedregelen i offentlighetsloven er at dokumenter i det offentlige er åpne for innsyn, hvis ikke annet er lovbestemt.

Hovedprinsippet i offentlighetsloven er at det er innholdet i dokumentet som er bestemmende for om et dokument kan unntas fra innsyn. Følgelig kan ikke en type dokumenter, som internrevisjonsdokumenter, unntas fra innsyn på generelt grunnlag eller merkes «unntatt offentlighet» før et krav om innsyn er vurdert. Det skal i hvert tilfelle gjøres en konkret helhetsvurdering av innholdet i det aktuelle internrevisjonsdokumentet.

Riksrevisjonen har uansett tilgang til interne dokumenter iht. lov om Riksrevisjonen, § 12, første ledd.

Kommunikasjon med Riksrevisjonen

Internrevisjonen bør tilstrebe god dialog med Riksrevisjonen med sikte på å etablere oversikt over pågående og planlagte revisjoner. Det bør etableres og vedlikeholdes kontakt mellom internrevisjonen og Riksrevisjonen for å koordinere arbeidet, og for å diskutere risikobildet, metode- og andre revisjonsfaglige spørsmål. Eksempelvis bør tidspunkter for gjennomføring av revisjoner fra respektive revisjonsplaner koordineres for å unngå overlapp og belastning av linjen. God dialog mellom internrevisjonen og Riksrevisjonen gir blant annet bedre og mer helhetlig revisjonsdekning i virksomheten som optimaliserer verdien av de samlede revisjonstjenestene for internrevisjonens interessenter.