0-24 samarbeidet ble avsluttet i mars i 2021. Formålet med samarbeidet var å bidra til at barn og unge får den støtten og hjelpen til trenger for å mestre eget liv. Vi har snakket med Birgit Leirvik (Utdanningsdirektoratet) og Sturle Nes (Helsedirektoratet) som forteller om hva som er krevende når flere virksomheter og departementer skal samarbeide og hva de gjorde for å lykkes.
For å lykkes med å løse komplekse samfunnsutfordringer må vi samordne innsatsen. Slike utfordringer kan være bekjempelse av barnefattigdom eller bistand til unge som faller ut av videregående skole. Målet om å sette brukeren i sentrum krever at departementer og offentlige virksomheter blir bedre på å jobbe sammen på tvers.
Rapporten «Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning» (2014) definerer samordning som en prosess der selve kjernen er at ulike mål, verdier, aktiviteter, ressurser eller andre premisser blir sett i sammenheng, prioritert, avveid og tilpasset til hverandre.
Samordning kan ha mange former og kan handle om ulike oppgaver ut fra hvilket ambisjonsnivå du har. Virkemidlene spenner fra formelle styringsvirkemidler som bruk av regelverk og budsjett til å skape møteplasser og utvikle relasjoner. Oppgavene og rollene vil også variere ut i fra hvilken fase arbeidet befinner seg i, og om du jobber i et departement eller en underliggende virksomhet.
Jobber du i et departement kan samordning blant annet handle om felles utforming av mål med andre departementer i tildelingsbrev til underliggende virksomheter, eller styringen av tverrsektorielle satsninger. Les mer om hvilket ansvar departementene har for samordning av styringssignaler.
Samordning kan ta mange former, og det er viktig å bli enige om et felles mål for samordningen. Behovet for samordning vil variere fra oppgave til oppgave. Samordningsstigen beskriver ulike grader av og ambisjonsnivåer for samordning og kan være et god utgangspunkt. Graden av gjensidig avhengighet og samarbeid øker jo høyere i stigen du kommer. For å lykkes med samordning er det viktig å være bevisst på hvor dere er i stigen og hvor høyt dere skal.
1. Dele informasjon: Et lavt ambisjonsnivå hvor dere begrenser dere til utveksling av informasjon, erfaring og kunnskap. Det er opp til hver av enhetene å vurdere om og hvordan de bør tilpasse seg den informasjonen de får.
2. Utvikle felles forståelse: På grunnlag av informasjonsdeling og dialog kan dere som samarbeider utvikle problem- og løsningsforståelse sammen. Dette øker sannsynligheten for å tilpasse seg hverandre uten pålegg ovenfra.
3. Unngå å svekke andres måloppnåelse: På grunnlag av dialog eller forhandlinger endrer dere som samarbeider planer eller nåværende policy for ikke å svekke de andre deltakernes måloppnåelse.
4. Utvikle felles plan/tiltak: Dere samarbeider om å utvikle felles strategi/plan/tiltak på tvers av sektorene, blant annet for å oppnå synergieffekter.
Godt samarbeid på tvers innebærer godt arbeid i ulike faser. Vi kan dele arbeidet inn i tre faser: utredningsfasen, beslutningsfasen og iverksettings- og gjennomføringsfasen. I menyene under har vi samlet gode råd for å lykkes med samordning i ulike faser av arbeidet. Rådene bør vurderes opp mot ambisjonsnivået i samordningen, som illustrert ved samordningsstigen, og de involverte rollene.
I denne fasen vil samordning handle om å skaffe et bredt kunnskapsgrunnlag fra relevante aktører og interesser. Det kan dreie seg om utredninger i en virksomhet og informasjon fra aktuelle interessenter og samarbeidsaktører. Det kan også dreie seg om utredninger der flere virksomheter er aktivt involvert og deler ansvaret. For å lykkes med dette kan det være lurt å
Samordning i denne fasen dreier seg om å ta en beslutning basert på et godt beslutningsgrunnlag som har vurdert relevante premisser fra andre aktører, gjort en klar avveiing av ulike interesser og angir en klar konklusjon med tanke på gjennomførbarhet. Plassering av ansvar bør også gjøres i denne fasen. For å lykkes med dette kan det være lurt å
Som departement bør dere også huske å:
Jobber du med samordning i en virksomhet bør du også
Samordning av løpende virksomhet er nært knyttet til hensynet til brukerne. Selv om det har vært samordning i alle forutgående faser, vil det likevel oppstå uforutsette situasjoner både for brukerne og for operativt nivå i denne fasen. Dette tilsier at operative organer med felles målgrupper bør ha handlingsrom til å gjøre nødvendige tilpasninger av den løpende virksomheten. For å lykkes i denne fasen kan det være lurt å
Under er en oversikt av et utvalg rapporter om samordning i offentlig sektor. Trykk på den aktuelle rapporten for å få et sammendrag.
Utgiver: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi, nå Digitaliseringsdirektoratet) og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
År: 2017
Rapporten oppsummerer seks råd til departementer som skal samordne sin styring av samarbeid mellom underliggende virksomheter. Målgruppen for rådene er ledere og etatsstyrere i departementene som skal utforme og følge opp en strategi, handlingsplan eller et program.
De seks rådene er:
Utgiver: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi, nå Digitaliseringsdirektoratet) og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
År: 2019
Rapporten oppsummerer fire hovedutfordringer og fire overordnede anbefalinger til departementer i deres ansvar for å fremme omstilling. I et samordningsperspektiv er særlig utfordringen knyttet til at omstilling på tvers er et motbakkeløp. Det pekes på at hvert departement er orientert mot egen sektor, mens tverrgående omstillingstiltak i praksis får lav prioritet.
For å bøte på utfordringer i samordningen anbefaler rapporten blant annet at:
Utgiver: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi, nå Digitaliseringsdirektoratet)
År: 2017
Dette notatet oppsummerer erfaringer og læringspunkter fra prosjektene, og peker på videre innsatser for å styrke samordningen i forvaltningen. Notatet trekker fram et sett av læringspunkter på grunnlag av erfaringer fra et utvalg prosjekter. De viktigste læringspunktene er:
Utgiver: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi, nå Digitaliseringsdirektoratet)
År: 2019
Et hovedfunn i rapporten er at de ordinære styringsvirkemidlene bør suppleres med mer dialog og mer samhandling. Involvering og dialog er viktig både for å utvikle offentlige tiltak som svarer på reelle behov og for at de skal bli iverksatt på en effektiv måte. Dette forutsetter at departementene styrer på et overordnet nivå og at ledere har et rom for å drive ledelse. Ledere må ha handlingsrom til å inngå samarbeid med andre, til å involvere avhengig av behov og til å ta hensyn til de innspillene som kommer.
Utgiver: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi, nå Digitaliseringsdirektoratet)
År: 2014
Målet for prosjektet er å svare på hvordan departementene kan legge bedre til rette for at gjenstridige problemer fanges opp tidligere og håndteres bedre på operativt nivå. Særlig hvordan departementene kan bli bedre til å samordne seg innbyrdes. Sjansen for å lykkes med å løse gjenstridige problemer synes å øke gjennom en bevisst holdning til hvordan virkemidler knyttet til hierarki og frivillig tilpasning kan supplere hverandre. Det er viktig at de politiske samordningsmekanismene fungerer godt, at strategier for å løse samordningsproblemer er godt politisk forankret og at det gis mest mulig konsistente styringssignaler til forvaltningen.
Utgiver: Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ)
År: 2021
DFØ har evaluert Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) på oppdrag for Skatteetaten og Politidirektoratet. DFØ vurderer at senteret har et potensial til å bidra positivt i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. NTAES er i en unik posisjon til å utvikle et kunnskapsgrunnlag for felles prioriteringer på strategisk nivå, men dette utnyttes ikke godt nok i dag. Det er behov for flere endringer dersom senteret skal gi merverdi til dette tverretatlige arbeidet.
I 2015 ble det satt i gang et stort arbeid for å legge til rette for bedre samordning av innsatsen for utsatte barn og unge, det såkalte 0–24-samarbeidet. Målet var å få flere til å fullføre videregående opplæring som grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet. For å styrke dette arbeidet i kommunene og fylkeskommunene samarbeidet flere departementer og direktorater for å fjerne hindringer i regelverk, samordne tiltak og virkemidler og gjøre mer av det som virker. DFØ og tidligere Difi fulgte dette arbeidet både som observatør underveis og som evaluator i etterkant. Hovedkonklusjonen er at DFØ mener at samarbeidet har vært vellykket.
Les notatene:
Utgiver: Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ)
År: 2020
DFØ-notat 2020:3 Fra program til varig struktur 0–24 samarbeidet
Utgiver: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
År: 2015
Difi-læringsnotat: Felles problem – felles løsning. Lærdommer fra 0–24-samarbeidet
Utgiver: Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ)
År: 2021
DFØ har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet undersøkt hvordan det er arbeidet i de syv livshendelsene som er forankret i regjeringens Digitaliseringsstrategi. Undersøkelsen belyser hvordan det er arbeidet i den enkelte livshendelse, hva som er utfordringene i arbeidet, og hvordan digitalisering og innovasjon utfordrer dagens forvaltning. Undersøkelsen anbefaler blant annet at:
For å løse tverrgående utfordringer, må vi eksperimentere mer. På oppdragslaboratoriet tester vi ut hvordan tradisjonelle, analytiske metoder i forvaltningen, kan suppleres med eksperimenterende metoder fra design verdenen. Oppdragslaboratoriet gir deltagerne en større verktøykasse for problemløsning på tvers. Formålet er å sikre økt bredde i beslutningsgrunnlaget, mer smidige prosesser og bedre flyt i tverrfaglige samarbeid.
Kontaktpersoner:
De syv livshendelsene er forankret i regjeringen Digitaliseringsstrategi og har som mål at offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlig for brukerne.
Å utvikle helhetlige digitale løsninger som skal sikre at livshendelsene faktisk blir sammenhengende og «sømløse», krever en arbeidsform der samarbeid, samordning, samstyring og brukerperspektiv er grunnleggende prinsipper.
Les mer om hvordan du skal utforme sammenhengende tjenester på digdir.no.
Kontaktperson:
Å lage sammenhengende tjenester er en innovasjonsutfordring for offentlig sektor. Dagens styrings- og organisasjonsmodeller er ikke alltid like egnet. Vi må i større grad samarbeide på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Digitaliseringsdirektoratet og DFØ har utarbeidet en veiledning med eksempler og råd til deg som jobber med en av de syv prioriterte livshendelsene eller sammenhengende tjenester.
Gå til veiledningen på digdir.no.
Kontaktperson:
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til styring@dfo.no.