Hva må utredningen inneholde?
For å legge til rette for gode beslutninger, skal en utredning av statlige tiltak alltid besvare de seks grunnleggende spørsmålene fra utredningsinstruksen.
- Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
- Hvilke tiltak er relevante?
- Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
- Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
- Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
- Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?
Et viktig prinsipp i utredningsinstruksen er at kravene til hvor grundig de seks spørsmålene skal besvares, øker desto større tiltakets virkninger er.
Du kan lese mer om hva utredningen må inneholde i veilederen til utredningsinstruksen og i veilederen i samfunnsøkonomiske analyser.
Når kan utredningsinstruksen fravikes?
Utredningsinstruksen kan bare fravikes når spesielle forhold gjør det nødvendig. Terskelen for å fravike instruksen bør være høy, og det bør foreligge vektige grunner.
Situasjonen vi nå står ovenfor er alvorlig og det er viktig at staten responderer raskt på utfordringene koronaviruset gir. Utredningsinstruksen åpner opp for å utrede mindre grundig eller unnlate høringer når vi står ovenfor akutte situasjoner (se spørsmål Når kan vi unnlate høringer? og Kan jeg utrede mindre grundig ved stramme tidsrammer?).
Det er samtidig viktig at beslutningene vi tar er gjennomtenkte og at tiltak blant annet i form av nye tilskuddsordninger og endringer i eksisterende ordninger blir målrettede og effektive for dem som trenger det. De seks grunnleggende spørsmålene i utredningsinstruksen gir gode holdepunkter for utredningsarbeidet (i tillegg til å gjelde som krav), og er nyttig ikke minst i situasjoner der utredninger må gjennomføres raskt (se spørsmål Hva må utredningen inneholde?).
Det er øverste leder i det ansvarlige forvaltningsorganet som kan treffe en beslutning om eventuell fravikelse. I et departement vil det si statsråden eller departementsråden, og i en underliggende virksomhet vil det være lederen for virksomheten – normalt direktøren – også i virksomheter med styre. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet og skal følge saken, for å sikre at beslutningen er transparent og etterprøvbar.
Vi gjør oppmerksom på at det å unnlate høring i samsvar med unntakene i utredningsinstruksen, er ikke å fravike instruksen.
Du kan lese mer om fravikelse av instruksen i kapittel 1.4.1 i veilederen til utredningsinstruksen.
Når kan vi unnlate høringer?
Du kan la være å gjennomføre høring dersom det ikke er praktisk mulig å gjennomføre den, dersom høringen kan gjøre det vanskelig å gjennomføre tiltaket, eller dersom man vurderer det som åpenbart unødvendig.
Høring kan for eksempel være vanskelig å gjennomføre i praksis i tilfeller der man står overfor stramme tidsrammer (se spørsmål Kan jeg utrede mindre grundig ved stramme tidsrammer?)
Samtidig er det viktig å huske på at høringer vil bidra til nyttige innspill som ellers ikke ville blitt fanget opp, At berørte parter får mulighet til å fremme sine synspunkter er viktig for å ivareta demokratiske rettigheter når offentlig politikk utformes. En kortere høringsfrist kan dermed være et bedre alternativ enn å unnlate høring der det er mulig.
Det er øverste leder i det ansvarlige forvaltningsorganet som skal ta beslutningen om å la være å gjennomføre høring. I et departement vil det si statsråden eller departementsråden, og i en underliggende virksomhet vil det være lederen for virksomheten – normalt direktøren – også i virksomheter med styre. Videre skal beslutningen være skriftlig og begrunnet, og skal følge saken.
Vi gjør oppmerksom på at det å unnlate høring i samsvar med unntakene for høring, ikke er det samme som å fravike instruksen (se tidligere spørsmål Når kan utredningsinstruksen fravikes?).
Du kan lese mer om unntakene for høring, og eksempler på dette, i kapittel 3.3.6 i veilederen til utredningsinstruksen. Her finner du også veiledning om unntakene før høring som gjelder for EØS- og Schengensaker.
Hvor grundig må jeg utrede?
For tiltak som forventes å gi små eller mellomstore virkninger, kan du gjennomføre en minimumsanalyse eller en forenklet analyse. Når du skal utrede tiltak som du forventer gir vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, setter instruksen krav til at du skal gjennomføre en analyse i samsvar med Finansdepartements gjeldende rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser.
Du kan lese mer om hvordan finne rett nivå på utredningen i kapittel 2.2 i veilederen til utredningsinstruksen. Her gis det også veiledning om hvilke andre faktorer enn størrelsen på tiltakets virkninger, som skal påvirke utredningens omfang og grundighet. Det framgår at det kan forsvares å gjøre en mindre grundig utredning i tilfeller der snarlige tiltak er nødvendig for å hindre fare for liv, helse og miljø (se spørsmål Kan jeg utrede mindre grundig ved stramme tidsrammer?)
Kan jeg utrede mindre grundig ved stramme tidsrammer?
I noen særskilte tilfeller kan stramme tidsrammer forsvare å gjøre en mindre grundig utredning enn det utredningsinstruksen har krav om. Med stramme tidsfrister menes hendelser eller frister utenfor virksomhetens kontroll som begrenser mulighetene til å forhåndsutrede tiltaket. Du kan gjøre en mindre grundig utredning i tilfeller der snarlige tiltak er nødvendig for å hindre fare for liv, helse og miljø, jf. den nåværende situasjonen.
