Virksomheter skal vurdere nytten ved kontrolltiltak, for eksempel etablering av en internrevisjon, i forhold til kostnader¹.

Med nytte- og kostnadsvirkninger² av et tiltak menes alle de positive og negative effektene som oppstår som følge av at tiltaket gjennomføres. Om virksomheten bør etablere internrevisjon som svar på sine behov eller utfordringer, vil blant annet avhenge av om etableringen av internrevisjon vil ha høyere netto nytte enn andre tiltak som også kan tenkes å dekke virksomhetens behov og løse dens utfordringer, for eksempel kjøp av objektive og uavhengige bekreftelser på enkeltområder.

For å få frem relevante virkninger av å etablere en internrevisjon kan det være viktig å tenke gjennom hvilke interessenter som blir berørt. Interne interessenter er virksomhetslederen, øvrig virksomhetsledelse og virksomhetens ansatte, mens eksterne interessenter kan tenkes å være overordnet departement, andre statlige virksomheter og brukere som er avhengige av virksomhetens produkter og tjenester, Riksrevisjonen og andre.

Det kan være vanskelig å kvantifisere nytte- og kostnadsvirkninger av å etablere en internrevisjon. Nyttesiden er vanskeligere å verdsette kvantitativt enn kostnadssiden. Dersom kvantitativ verdsetting er vanskelig, bør man gjøre en kvalitativ vurdering³. Vi anbefaler å innhente erfaringer og tall fra sammenlignbare virksomheter som allerede har vurdert å etablere, eller har etablert en internrevisjon⁴ for å få et best mulig beslutnings­grunnlag. Nytte- og kostnadsvirkninger av en internrevisjon vil også i stor grad avhenge av hvilken modell for internrevisjon man velger, se vedlegget som beskriver fordeler og ulemper ved de ulike hovedmodellene for internrevisjon.

Nytte og kostnader bør vurderes for hvert relevante tiltak. Denne veiledningen går ikke nærmere inn på nytte- og kostnadsvurdering knyttet til andre tiltak enn internrevisjon, eksempelvis ulike tiltak for kjøp av objektive og uavhengige bekreftelser på enkeltområder eller tiltak for å styrke første- eller andrelinjen⁵. Hovedfokuset her er å gi støtte til vurderingen av om internrevisjon etter kravene i rundskriv R-117 er et relevant tiltak.

Vi anbefaler at den enkelte virksomhet verdsetter, kvantitativt eller kvalitativt, relevante virkninger for etablering av internrevisjon så langt det er hensiktsmessig. Eventuelt kan man også sette opp nytte- og kostnadsvirkninger for de enkelte modellene for internrevisjon man vurderer som aktuelle.

Under følger en ikke-uttømmende liste med eksempler på mulige nytte- og kostnadsvirkninger av internrevisjon.

Mulige nyttevirkninger av internrevisjon

Virksomhetslederen får støtte i sin «påse-rolle» og trygghet for at ting som er bestemt blir gjennomført som forutsatt. Uavhengige bekreftelser kan bidra til:

• økt forutsigbarhet, færre overraskelser og mindre behov for «brannslukking»
• redusert risiko for at det oppstår vesentlige feil og mangler
• økt tillit og legitimitet hos virksomhetens interessenter (ansatte, departement, brukere)

Virksomhetslederen får en sparringspartner som gir råd om hvordan man kan forbedre systemet for styring og kontroll. Dette kan bidra til:

• mer systematikk og bedre prosesser for styring og kontroll på tvers i virksomheten
• større grad av målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering, overholdelse av lover og regler (effektiv internkontroll)
• bedre oversikt og systematikk knyttet til forbedringstiltak (eksempelvis fra Riksrevisjonen, internrevisjonen og øvrige interne og eksterne forbedringstiltak)
• tydeligere ansvarsdeling og oversikt over forhold som «faller mellom to stoler»
• bedre måloppnåelse på alle organisatoriske nivå

Mulige kostnadsvirkninger av internrevisjon

• Oppstartskostnader (ansettelser, anbudshåndtering, opplæring i virksomheten og liknende)
• Lønnskostnader
• Driftskostnader (kontor, PC/utstyr, revisjonssystem, og lignende)
• Kostnader til utvikling og vedlikehold av kompetanse (utdanning, kurs, sertifiseringer)
• Kostnader til evaluering av internrevisjonsfunksjonen (dette skal etter standardene skje hvert femte år)

Dersom de samlede nyttevirkningene overstiger de samlede kostnadsvirkningene, innebærer det at tiltaket er lønnsomt⁶. Dersom virksomheten har identifisert flere relevante tiltak som ikke alle kan prioriteres, bør det gjøres en sammenstilling hvor man ser netto nytte- og kostnadsvirkninger for hvert av de relevante tiltakene opp mot hverandre.

¹ I henhold til krav i bestemmelsene kapittel 2.4 siste avsnitt.
² En virkning er den endringen som oppstår jamført med sammenligningsgrunnlaget, som er nullalternativet (utviklingen videre dersom det ikke iverksettes noen tiltak), dvs. at det ikke opprettes internrevisjon eller gjennomføres andre tiltak for å styrke styring og kontroll, og man fortsetter som før.
³ Pluss-/minusmetoden er en metode for kvalitativ vurdering av nytte-kostnadsvirkninger, se veileder i samfunnsøkonomiske analyser side 82.
⁴ Se også publikasjoner fra Ekonomistyrningsvärket på esv.se, f.eks. Rapport Redovisning av den statliga internrevisionen 2014 som beskriver nytte og effekt av den statlige internrevisjonen i Sverige.
⁵ Dersom det er hensiktsmessig å styrke første eller andre linjen, kan disse tiltakene analyseres videre med bruk av metoden i denne veilederen på linje med tiltak for tredje linjen.
⁶ I tilfeller der sentrale nytte- og kostnadsvirkninger er beregnet i kroneverdier, kan lønnsomheten beregnes ved bruk av nåverdimetoden. I tilfeller der virkningene ikke er verdsatt i kroner, må det foretas en skjønnsmessig vurdering av om tiltaket gir positiv netto nytte. For ytterligere veiledning se veileder i samfunnsøkonomiske analyser.