Utfallet av søknadsbehandlingen vil enten være å avvise, avslå, innvilge eller delvis innvilge / delvis avslå søknaden. Dette kapitlet behandler først og fremst det som må vurderes når en søknad skal innvilges. Om avvisning og avslag, eventuelt delvis avslag, vises det til omtalen av kravet til begrunnelse og begrunnelsens innhold, herunder unntak fra kravet om samtidig begrunnelse og til klageretten i veiledningsnotatets punkt 5.2.2.2

Når tilskuddsforvalter innvilger en søknad skal det utarbeides et tilskuddsbrev, jf. økonomiregelverket punkt 6.3.3:

«Vedtak om å tildele tilskudd skal meddeles søkeren i et tilskuddsbrev.»

Økonomiregelverket omtaler også hva et tilskuddsbrev skal beskrive:

• hva mottakeren får tilskudd til
• tilskuddsbeløp
• utbetalingsordning, herunder om tilskuddet utbetales før,
  under eller etter tiltaket, samt antall utbetalinger og tidspunkt for utbetalingene
• eventuelle vilkår for bruken av midlene, krav til rapportering og kontrolltiltak som kan bli iverksatt
• reaksjoner ved brudd på betingelser og vilkår for tilskuddet

Tilskuddsbrevet vil være et enkeltvedtak om å innvilge tilskudd. Det innebærer at både forvaltningslovens regler om habilitet, alminnelige regler om saksbehandlingen og forvaltningslovens regler om saksforberedelse ved enkeltvedtak, vil gjelde, se omtale i dette notatet punkt 5.2.1 og 5.2.2.

Vilkår som er bestemmende for rettigheter og plikter til private, kan enten stå i forskriften eller i vedtaket (tilskuddsbrevet). Dersom tilskuddsregelverket ikke er fastsatt i forskrifts form, må vilkårene fremgå av vedtaket.

Et vedtak om å innvilge tilskudd gir imidlertid ikke alltid en rett til automatisk å få utbetalt midlene. Det kan fremgå nærmere betingelser eller vilkår for den enkelte utbetaling.

Betingelsene og vilkårene kan fremgå både av forskriften og vedtaket. Selv om vilkårene er fastsatt i forskrift, bør de sentrale betingelsene og vilkårene for en eller flere utbetalinger, av informasjonshensyn og for å klargjøre vedtaket, gjentas i tilskuddsbrevet. Dette er også understreket i økonomiregelverkets krav til tilskuddsbrevet. Dersom vilkårene for tilskuddet følger av tilskuddsforskriften, er det ikke klageadgang på vilkåret som sådan. Vilkår som ikke er forskriftsfestet, men som fastsettes i enkeltvedtaket, kan det imidlertid klages på.

I dette kapitlet ser vi nærmere på hva økonomiregelverkets krav til et tilskuddsbrev innebærer og drøfter disse i lys av kravene og begrensningene som følger av forvaltnings- loven og vilkårslæren. Som gjennomgangen vil vise, er det viktig å se alle innholds- elementene i tilskuddsbrevet i sammenheng.

5.3.1 Formål og tiltak

Det slås fast i økonomiregelverket at tilskuddsbrevet skal beskrive «hva mottakeren får tilskudd til», dvs. formålet og tiltaket som tilskuddet skal gå til.

Formålet er målet med tilskuddsordningen. Stortingets mål med bevilgningsvedtaket operasjonaliseres gjennom tilskuddsregelverket, jf. økonomiregelverket punkt 6.2.1. Hvis regelverket er fastsatt som forskrift, vil målet fremgå av formålsparagrafen i forskriften.

Tiltaket skal beskrives i tilskuddsbrevet. Hvor omfattende omtalen bør være, vil avhenge av hvor konkret eller vag beskrivelsen i forskriften er av hva det kan søkes tilskudd til. Også søknaden kan i større og mindre grad konkretisere hva det gis tilskudd til. Hvis tiltaket er beskrevet i forskriften eller i søknaden, kan det i tilskuddsbrevet henvises både til søknaden og de relevante bestemmelsene i forskriften. For å tydeliggjøre hvilke betingelser som skal være oppfylt i tilskuddsperioden, hva det gis tilskudd til og hva som skal være oppfylt på ulike stadier i tilskuddsperioden, er det grunn til å gjenta de sentrale elementene fra søknaden. Er det en åpen tilskuddsordning der søknadene vil klarlegge hva et tilskudd gjelder, vil ikke alle elementene i søknaden være like viktige å oppfylle. Elementer som hvis de brytes, for eksempel skal kunne gi grunnlag for å kreve tilbakebetaling eller holde tilbake senere delutbetalinger, bør gjentas i vedtaket. Dette vil gjøre vedtaket klarere for mottakeren, det blir lettere å kontrollere om vedtaket blir oppfylt og det gir et tryggere grunnlag å ilegge reaksjoner ut fra, jf. notatets punkt 5.3.6.

Tilskuddsforvalteren bør vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide et søknadsskjema for å sikre at søknaden inneholder nødvendige opplysninger som beskriver tiltaket og som kan inngå som del av betingelsene for vedtaket. Hvilke opplysninger som kan kreves i et slikt skjema, vil være begrenset til det som er nødvendig for å ta stilling til hvilke søkere som best vil ivareta formålet med tilskuddsbevilgningen. Fastsettes det en forskrift for tilskudds- ordningen, er det grunn til å fastsette i den hvilke krav som kan stilles til søknadene. Særlig sensitive opplysninger kan det etter omstendighetene ikke være adgang til å kreve, uten hjemmel i lov.

5.3.2 Utbetalingsordning

Både «tilskuddsbeløp» og «utbetalingsordning» skal ifølge økonomiregelverket fremgå av vedtaket (som meddeles i tilskuddsbrevet). Den som skal attestere utbetalingene, skal «kontrollere at utbetalingsforslaget stemmer med vedtaket om tilskudd», jf. økonomiregelverket punkt 6.3.3.

Det skal fremgå av vedtaket

• om tilskuddet utbetales til mottaker før, under eller etter tiltaket
• om utbetalingene deles opp, antallet og tidspunktene for utbetalingene

Det følger av økonomiregelverkets punkt 6.3.5 at midlene skal utbetales etter hvert som mottakeren har behov for å dekke de aktuelle utgiftene. Stortingsvedtak 8. november 1984 angir hvilke rammer som gjelder:

«Tilskuddsbeløp skal utbetales etter hvert som mottakeren har behov for å dekke de aktuelle utgiftene, i henhold til stortingsvedtak av 8.11.1984:

• Tilskudd til driften av en virksomhet skal utbetales i terminer (pr. måned, kvartal eller halvår), avpasset etter størrelsen av tilskuddet og de formålene som skal tilgodeses.
• Tilskudd til større anskaffelser skal utbetales så nær oppgjørstidspunktet som mulig.
• Tilskuddene skal utover dette ikke nyttes til å regulere virksomhetens likviditet. Det skal ikke være anledning til å fremskynde utbetalinger, slik at mottakeren kan plassere tilskudd som rentebærende innskudd eller lån for å oppnå inntekter i tillegg til det bevilgede beløpet.»

Økonomiregelverkets punkt 6.3.5 påpeker videre at tilskudd til investeringstiltak som det tar tid å gjennomføre kan utbetales i flere deler etter hvert som mottakeren (i samsvar med krav i forskriften og vedtaket) rapporterer om fremdriften.

Forskriften kan fastsette føringer for utbetalingen. Fastsetter forskriften antall utbetalinger og tidspunktene for utbetalingene, kan ikke tilskuddsforvalter fravike dette i vedtakene, uten at forskriften gir en adgang til å dispensere fra kravene. Og dispensasjonspraksisen må ikke innebære en usaklig forskjellsbehandling eller være urimelig eller vilkårlig. Når man utarbeider en forskrift bør man derfor tenke nøye gjennom om fastsettelse av tidspunktene for utbetaling heller bør fastsettes i tilskuddsbrevet. Fastsettes tidspunktene i tilskudds- brevet, kan tilskuddsforvalteren skyve på tidspunktene hvis det er ønske om det, jf. mulig- heten for endringer til gunst for søker som behandles under punkt 5.3.6.2. En mulighet kan være at forskriften fastsetter de overordnede rammene for utbetalingene og samtidig gir rom for at utbetalingsordningen presiseres nærmere i tilskuddsbrevet.

For å legge til rette for en god kontroll med at tilskuddsmidlene benyttes som forutsatt i vedtaket, kan det være hensiktsmessig å kreve at det rapporteres om fremdriften i tiltaket, eller at gitte vilkår helt eller delvis skal være oppfylt for å få nye delutbetalinger, se notatet punkt 5.3.3 og punkt 5.3.4.

Spørsmålet om hvordan tilskuddsforvalter skal få kontrollert at midlene er brukt som forutsatt i tilskuddsbrevet er viktig, se veiledningsnotatet punkt 5.3.5 om kontrolltiltak.

Dersom det er foretatt en delutbetaling, og det under kontrollen før neste utbetaling viser seg at vilkår ikke er oppfylt, oppstår spørsmålet om forvaltningen kan stoppe videre utbetalinger og kreve tilbake penger som er utbetalt, se veiledningsnotatet punkt 5.3.6 om mulige reaksjonsformer.

5.3.3 Vilkår for bruken av midlene

Betingelsene for å få tilskudd og vilkårene knyttet til tilskuddet kan følge av forskriften eller de kan bli satt i tilskuddsbrevet som vilkår for å innvilge søknaden eller for å utbetale tilskuddsbeløpet.

Vilkår fastsatt i forskrift er bindende for tilskuddsmottakerne, og det er som beskrevet tidligere ikke klagerett på slike vilkår som sådan.

Det er ikke aktuelt å be om aksept fra mottaker for vilkår som er fastsatt i forskrift. Selv om vilkårene er fastsatt i forskrift, bør vilkår som har betydning for utbetaling og bruk av midlene gjentas i tilskuddsbrevet.

Når tilskuddsbrevet fastsetter vilkår for bruk av midlene som ikke følger av en forskrift, har tilskuddsmottaker klagerett på vilkårene etter de ordinære reglene om klage over enkelt- vedtak, se punkt 5.2.2. Hvis tilskuddsmottaker ikke har klaget på vilkårene innen 3 uker etter at brevet ble mottatt, er vedtaket med vilkår bindende. For vilkår fastsatt gjennom enkelt- vedtak (i tilskuddsbrevet) er det derfor ikke aktuelt å be om aksept fra tilskuddsmottaker.

Det er viktig at vilkår som settes for bruken av midlene er formulert på en måte som legger til rette for oppfølging og kontroll av at midlene brukes som forutsatt. Som nevnt i punkt 5.3.2 om utbetalingsordningen, kan det være hensiktsmessig å legge til rette for kontroll av at vilkår oppfylles gjennom å stille krav om innsending av dokumentasjoner og rapporter i tilknytning til utbetalingsordningen, jf. også omtalen i 5.3.4 om krav til rapportering, 5.3.5 om kontrolltiltak og 5.3.6 om mulige reaksjonsformer.

5.3.4 Krav til rapportering

Kravet til rapportering utformes som vilkår. Vilkåret må være saklig og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å sikre formålet med rapporteringskravet. I vurderingen av rapporteringsfrister og innholdet i rapporteringsplikten bør en også ta hensyn til hva som er praktisk og minst arbeidskrevende for tilskuddsmottakerne.

Vilkårene kan fremgå av forskriften og tilskuddsbrevene og er bindende for tilskudds- mottaker. Er vilkårene gitt i forskrift, er det som tidligere nevnt ikke klagerett.

Selv om kravet om rapportering følger av forskriften, bør det av informasjonshensyn gjentas i tilskuddsbrevet, eller det kan henvises i vedtaket til relevante bestemmelser i forskriften, slik at tilskuddsmottakeren får tydelig beskjed om hva som skal fremskaffes av informasjon, eksempelvis for å belyse egne aktiviteter og eventuelt kostnadene knyttet til disse.

Rapportering fra tilskuddsmottaker inngår som en del av forvaltningens kontroll med at midlene blir brukt som forutsatt av Stortinget og som utdypet i tilskuddsbrevet. Før midlene blir utbetalt skal den som attesterer utbetalingene, kontrollere innrapportert informasjon i form av eksempelvis situasjonsrapport, arbeidsrapport, fakturaer og så videre for å vurdere opplysningene mot betingelser og vilkår for å innvilge søknaden og å utbetale midlene.

Hvis det i forskriften er fastsatt at den som får tilskudd skal oppfylle nærmere rapporterings- krav, kan det likevel i noen tilfeller være hensiktsmessig å kreve at søkeren i selve søknaden skal beskrive hvordan rapporteringen tenkes gjennomført. Det vil for eksempel kunne være tilfellet når det etter forskriften er åpent hvilke tiltak det kan gis tilskudd til, og søknaden angir tiltaket, elementer i gjennomføringen og så videre.

5.3.5 Kontrolltiltak

Det er viktig å ha et gjennomtenkt forhold til kontrollbehovene. Kontrolltiltakene må tilpasses kontrollbehovet. Et viktig element i tilpasningen er å vurdere hvor stor risikoen er for at tilskuddet ikke blir brukt i samsvar med forskriften og vedtaket, og hvilke konsekvenser dette i så fall kan gi. Et annet moment er hvor mye penger det er snakk om. Et tredje element kan være å vurdere kompleksiteten i vilkår som stilles i forskrift og vedtak, tilskuddsmottakers profesjonalitet og erfaring, mv.

I bevilgningsreglementet § 10 andre ledd har Stortinget fastsatt at når det gis tilskudd «som ellers ikke er undergitt statlig kontroll, skal det tas forbehold om adgangen for tilskudds- forvalteren til å føre kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningen». I praksis vil tilskuddsforvalteren gjennom kontrolltiltakene overfor tilskuddsmottakere følge opp at midlene blir benyttet i samsvar med betingelsene for tilskuddet og vilkårene som gjelder. Eksempler på kontrolltiltak kan typisk være krav om innsyn i dokumenter og revisorattestasjon.

For tilskuddsordninger som er hjemlet i budsjettvedtak må grunnlaget for kontrolltiltakene utledes fra vilkårslæren, jf. omtalen i kapittel 2.3.

Det er mange typer risiko ved tildeling og bruk av tilskuddsmidler, og kontrollbehovet vil derfor variere sterkt. Dersom opplysningene som ligger til grunn for utbetalingene kan kontrolleres under søknadsbehandlingen, kan forvaltningen ofte som del av utrednings- plikten etter forvaltningsloven § 17, innhente nødvendige opplysninger som del av søknadsbehandlingen. Eksempler på slike tilskudd kan være ulike refusjonsordninger eller driftstilskudd der tilskuddsbeløpet fastsettes på bakgrunn av medlemstall eller regnskapstall foregående år.

Forvaltningsloven § 17 pålegger forvaltningen en plikt til å undersøke saken, men gir ingen rett for forvaltningen til å gjøre noe overfor den private, dvs. søkeren. Forvaltningen vil imidlertid kunne be om å få opplysninger eller å få komme på befaring, så lenge kontroll- tiltakene fremstår som saklige, nødvendige og proporsjonale. Skulle søkeren velge ikke å etterkomme en anmodning fra forvaltningen om å få opplysninger eller å få komme på befaring, blir spørsmålet hvilken adgang forvaltningen vil ha til å avvise eller avslå søknaden.

En søknad vil i en slik situasjon bare kunne avvises dersom adgangen til å be om opplysninger/befaring følger av forskriften. Følger ikke kravene av forskriften, må søknaden realitetsbehandles.

Spørsmålet om søknaden kan avslås fordi opplysninger ikke er gitt/befaring er nektet er vanskelig, og det kan stille seg forskjellig om det mangler opplysninger som det fremgår av forskriften at skal følge søknaden, eller om man krever tilleggsopplysninger uten å ha grunnlag for det i forskriften eller dersom det er tvilsomt om det er nødvendig å kreve opplysningene for å avgjøre søknaden. Uansett bør man være forsiktig så lenge kravet til opplysninger, og særlig retten til befaring, ikke er fastsatt i forskrift.

Å legge arbeid i å kontrollere søknadene for å sikre at tilskuddene så langt som mulig tildeles korrekte søkere, eventuelt de beste søkerne, vil ofte være den beste måten å sikre at midlene blir brukt i samsvar med tilskuddsordningens formål.

Skal tilskuddsmidler som blir innvilget realisere bestemte tiltak eller prosjekter, kan det være nødvendig å gjennomføre kontrolltiltak for å følge opp at midlene blir brukt som forutsatt i vedtaket. Slike kontroller kan komme i tillegg til kontroll av søknader før de innvilges.

Selv om kontrolltiltakene er fastsatt i forskriften, bør de gjentas i tilskuddsbrevene for å sikre at det ikke oppstår tvil om hvilken kontrolladgang som gjelder. Det er altså forskriften og tilskuddsbrevet som operasjonaliserer Stortingets forutsetninger med bevilgningsvedtaket. Det er derfor ikke tilstrekkelig å henvise til Stortingets forutsetninger eller bevilgningsreglementet § 10 som hjemmel for kontrolltiltakene.

Hvis forvaltningen som ledd i kontrollen ønsker å foreta stedlig kontroll etter at vedtak er truffet og midlene er utbetalt, og rett til stedlig kontroll ikke har hjemmel i lov, må det være fastsatt en slik adgang i forskriften eller vedtaket, eventuelt begge steder. I tråd med vilkårslæren må kontrolltiltakene være saklige og proporsjonale i det konkrete tilfellet.

Legalitetsprinsippet setter dessuten noen absolutte yttergrenser for hva forvaltningen uten hjemmel i lov kan gi seg selv adgang til å gjøre i forskrift eller i vedtak. Det samme gjør Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, og «vilkårslæren» må tolkes i samsvar med denne bestemmelsen. Den innebærer blant annet at det skal mer til før det å gå inn i private boliger vil være saklig og proporsjonalt.

5.3.6 Mulige reaksjonsformer

Etter økonomiregelverket skal tilskuddsbrevet beskrive reaksjoner ved brudd på betingelser og vilkår for tilskuddet.

Hensikten med å reagere er å bidra til at tiltaket blir gjennomført i samsvar med vedtaket, og å hindre at statens midler blir brukt i strid med betingelsene og vilkårene for tildelingen.

Reaksjoner kan eksempelvis være å forbeholde seg retten til å holde deler av tilskuddet tilbake, kreve utbetalt tilskudd tilbakebetalt, motregne utbetalt tilskudd i senere tilskudd, mv. Man kan ikke fastsette reaksjoner overfor tilskuddsmottaker som går lenger enn det man i hvert enkelt tilfelle har rettslig grunnlag for og reaksjonen må heller ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å bidra til at vedtaket blir oppfylt og at statens midler ikke blir misbrukt. Reaksjonen må være forholdsmessig, det vil si at den må stå i forhold til hvor store midler det er snakk om og hvor ressurskrevende det vil være å følge opp med en reaksjon.

Reaksjonen kan ikke ha til hensikt å straffe mottakeren.

Hvilke reaksjonsformer det er mulige å bruke begrenses av at tilskuddsordningene vi omtaler er forankret i budsjettvedtak. Reaksjonsformene kan ikke være så inngripende at de krever hjemmel i lov (legalitetsprinsippet som en grense), og de kan heller ikke stride mot noe som er fastsatt i lov (lex superiorprinsippet innebærer at regler med lovs rang bare kan endres ved lov). Mulige reaksjonsformer må innenfor disse rammene eventuelt fremgå av tilskuddsforskriften og alltid av tilskuddsbrevet. Det er derfor viktig at tilskuddsforskrifter og tilskuddsbrev angir lovlige og hensiktsmessige reaksjoner for å kunne gripe inn og stoppe brudd på betingelser og vilkår.

Feil på vedtakstidspunktet

Gjennom kontroll, eller på annet vis, kan forvaltningen oppdage at vedtaket er feil, det vil si at noen har fått tilskudd som ikke skulle ha fått det, eventuelt at tilskuddsbeløpet er feil.

Vedtaket kan endres til ugunst for mottakeren etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c når vedtaket «må anses som ugyldig». Ugyldigheten kan skyldes at avgjørelsen bygger på uriktige opplysninger eller at tilskuddsforvalter har anvendt regelverket feil. Hvis det er søker som har gitt uriktig opplysninger som har ført til en feilaktig utbetaling, vil vedtaket normalt være ugyldig.

Ved omgjøring av eget initiativ, jf. forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c, må vedtaket forhåndsvarsles etter forvaltningsloven § 16. En avgjørelse om å omgjøre et enkeltvedtak om tilskudd er et nytt enkeltvedtak som kan påklages. Etter klagefristens utløp er omgjøringsvedtaket endelig.

Et omgjøringsvedtak virker fremover. Dersom omgjøringsvedtaket går ut på at det opprinnelige tilskuddsvedtaket er ugyldig, kan videre utbetaling til tilskuddsmottaker stanses når vedtaket er omgjort. Spørsmålet er i tillegg om tilskuddsforvalter, når et vedtak om å innvilge en søknad omgjøres, også kan kreve tilbake allerede utbetalte tilskuddsmidler. I så fall må tilbakebetalingsplikten fastsettes eksplisitt i vedtaket.

En slik tilbakebetalingsadgang kan følge av forskriften eller av selve tilskuddsvedtaket i form av vilkår om tilbakebetalingsplikt. Kravet om at vilkåret må være saklig og forholdsmessig gjelder også her. Et generelt vilkår om plikt til å tilbakebetale tilskuddet hvis midlene ikke er brukt etter forutsetningene eller formålet, kan altså være uforholdsmessig og må vurderes i det enkelte tilfellet.

I vurderingen av om en reaksjon er forholdsmessig i den konkrete saken kan ulike forhold tillegges vekt, blant annet om forvaltningen kan bebreides for at feilen ikke ble oppdaget, om tilskuddsmottaker allerede har brukt eller inngått forpliktende avtaler om bruk av midlene og om søker bevisst har prøvd å villede forvaltningen til å treffe et uriktig vedtak.

Hvis tilskuddsmottaker ikke tilbakebetaler tilskudd som er forankret i budsjettvedtak, må forvaltningen gå til søksmål mot den private for å få tvangsgrunnlag for tilbakebetalings- kravet. Det er derfor hensiktsmessig å knytte vilkår og kontroller til tidspunkter før utbetalinger for i størst mulig grad å unngå å måtte kreve penger tilbake.

Etterfølgende forhold (brudd på betingelser eller tyngende vilkår)

Hvis tilskuddsmottaker, etter at tilskuddet ble innvilget, har brutt betingelsene for tilskuddet eller vilkårene i vedtaket, er spørsmålet om tilskuddsforvalteren kan reagere på dette.

Tilskuddsmottakeren kan for eksempel ha unnlatt å rapportere om fremdriften, ikke ha gjennomført aktiviteter slik vedtaket krever, eller brukt deler av tilskuddet på andre formål enn forutsatt i vedtaket.

Nedenfor omtales

• stans av videre utbetaling av tilskudd midlertidig eller permanent
• krav om tilbakebetaling av hele eller deler av utbetalt tilskudd

Et første spørsmål er om forvaltningen kan stanse videre utbetaling av tilskuddet, enten midlertidig, frem til betingelsene eller vilkårene blir oppfylt, eller permanent. En adgang til midlertidig stans kan følge av forskriften eller av vedtaket selv. Ved slik midlertidig stans er det neppe krav om at det treffes et eget vedtak om å stanse utbetalingen. Er det for eksempel stilt krav om at mottakeren skal sende inn en arbeidsrapport før neste delutbetaling, og rapporten ikke kommer inn som fastsatt, følger det direkte av vedtaket at delutbetalingen kan stanses midlertidig.

Skal derimot videre utbetalinger stanses permanent, vil dette måtte basere seg på en omgjøring av vedtaket etter forvaltningsloven § 35. Etter forvaltningsloven § 35 siste ledd kan en omgjøringsadgang følge av «vedtaket selv». Det innebærer at vedtaket kan omgjøres dersom det følger av en forskrift som vedtaket forutsetningsvis bygger på, eller at det av selve vedtaket følger at brudd på betingelser eller tyngende vilkår kan føre til omgjøring med stans av videre utbetalinger. Skal utbetalingene stanses permanent, vil det i en del tilfeller kreves et nytt vedtak (omgjøringsvedtak).

Et neste spørsmål er om forvaltningen, i tillegg til å omgjøre vedtaket, kan kreve allerede utbetalte penger tilbakebetalt. En adgang til å kreve tilbakebetaling kan følge av forskriften, av vedtaket selv eller av alminnelige erstatningsrettslige regler. Det må fastsettes et nytt vedtak om tilbakebetaling, men dette kan om ønskelig gjøres samtidig med eventuelt vedtak om permanent stans. Siden vedtaket starter på forvaltningens eget initiativ, har parten krav på å bli varslet. Plikten til å varsle følger av forvaltningsloven § 16. I varselet skal tilskuddsforvalter gjøre kort rede for de forholdene som har endret situasjonen, og gi tilskuddsmottakeren anledning til å kommentere forholdene innen en gitt frist. Tilskuddsmottaker har klagerett på vedtaket.

På samme måte som i tilfellene under forrige punkt, må forvaltningen gå til søksmål hvis tilskuddsmottaker ikke tilbakebetaler det som kreves, for å få tvangsgrunnlag for tilbakebetalingskravet. Det er derfor også på samme måte hensiktsmessig å knytte vilkår og kontroller til tidspunkter før utbetalinger for i størst mulig grad å unngå å måtte kreve penger tilbake.

Dersom tyngende vilkår i vedtaket eller forutsetninger for å innvilge tilskudd brytes, kan det også vurderes om forvaltningen, i stedet for å ilegge reaksjoner, skal lempe på vilkårene. Det følger av forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a at et forvaltningsorgan alltid kan endre sitt vedtak dersom «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser».

Behovet for å endre til gunst kan oppstå hvis tilskuddsforvalteren ønsker at tilskudds- mottakeren skal få gjennomføre prosjektet/tiltaket selv om betingelsene er brutt eller tyngende vilkårene ikke er oppfylt. Tilskuddsforvalteren har for eksempel satt som vilkår for en delutbetaling at en arbeidsrapport er mottatt 1. juni. I slike situasjoner kan tilskudds- forvalteren velge å akseptere en forskyvning av rapporteringstidspunktet i og med at endringen er til gunst for tilskuddsmottakeren. En slik omgjøring må imidlertid være i overenstemmelse med forskriften i det forvaltningen bare kan omgjøre til gunst innenfor de rammer som forskriften setter. Alternativt kan forvaltningen vurdere å «se tiden an» ved bare å vente med utbetalingen og foreta den når arbeidsrapporten kommer inn forsinket. I gitte situasjoner vil dette gi en forenklet, men likevel tilfredsstillende løsning.

Erstatningsrettslig tilbakebetalingsplikt – condictio indebiti

Har forvaltningen foretatt en ren feilutbetaling (det er ikke snakk om ugyldighet og så videre), skal spørsmålet om tilbakebetaling avgjøres etter læren om condictio indebiti. Condictio indebiti er navnet på den ulovfestede læren om retten til å kreve tilbakebetaling av penger som er betalt i den feilaktige tro at det forelå en forpliktelse. Utgangspunktet er at hvert tilfelle skal vurderes konkret ut i fra hva som må anses rimelig. I en rimelighetsvurdering inngår momenter som hvem av partene som var nærmest til å forstå at utbetalingen berodde på en feil, partenes subjektive forhold for øvrig, hvor profesjonelle partene er, hvor lang tid som har gått og om utbetalingen fungerer som lønn eller annen ytelse til livsopphold.

To hovedperspektiver står mot hverandre og må avveies når man tar stilling til et tilbakebetalingskrav. Oppgjørshensynet taler for at en betaling som har funnet sted bør betraktes som endelig, og at mottakeren bør kunne innrette seg etter dette. På den annen side står korreksjonshensynet som tilsier at feil bør kunne rettes. Jo lenger tid som er gått siden utbetalingen, jo tyngre vil hensynet til partens innrettelse være, og jo svakere blir hensynet til å få rettet opp en uriktig utbetaling. Forvaltningen anses alltid som den mest profesjonelle part, så hvis vedtaket er uklart eller mangelfullt beskrevet og mottaker allerede har innrettet seg på å kunne bruke pengene som er mottatt, taler det mot at pengene kan kreves tilbake.

5.3.7 Samlet fremstilling – hvordan ivareta forvaltningsloven i tilskuddsbrevet

I figuren nedenfor vises sammenhengen mellom økonomiregelverkets krav til innhold i et tilskuddsbrev og en god struktur med det innholdet som skal og bør med i et enkeltvedtak.

Som figuren viser, er økonomiregelverkets og forvaltningslovens krav til utforming av et innvilgende vedtak i stor grad sammenfallende. Bare forvaltningsloven stiller krav om at et vedtak skal begrunnes og at det skal opplyses om klageretten i vedtaket. Økonomiregelverket understreker imidlertid at forvaltningsloven skal følges, jf. økonomiregelverket punkt 6.3.2 «Behandlingen av søknader om tilskudd skal følge reglene i forvaltningsloven…».