Det organet som fastsetter rammene for en tilskuddsordning, har ansvaret for å vurdere om bestemmelsene må anses som en forskrift etter forvaltningsloven. Det følger av økonomi- regelverket punkt 6.2.3 at ansvaret for å fastsette tilskuddsregelverk er lagt til departementene.

Dersom departementet kommer til at regelverket for en tilskuddsordning etter sitt innhold er en forskrift, gjelder saksbehandlingsreglene for forberedelse og utarbeidelse av forskrifter i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter. Disse saksbehandlingsreglene skal sikre at grunnlaget for avgjørelsen er godt nok utredet og at forskriften blir gjort kjent gjennom en kunngjøring.

Forvaltningsloven § 37 første ledd fastsetter forvaltningens utredningsplikt: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes» (formuleringen er den samme som for plikten til å opplyse en sak før det fastsettes et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd). Høringsprosessen inngår som del av forvaltningens utredningsplikt ved utarbeidelse av forskrifter.

4.2.1 Krav til høring

For å sikre et godt beslutningsgrunnlag skal departementet sende utkastet til forskrift på høring. Reglene for høring følger av forvaltningsloven § 37 andre til fjerde ledd. I praksis innebærer kravene til høring at departementet utarbeider et høringsbrev med et eget utkast til forskrift og samtidig beskriver og forklarer innholdet av forskriften og sender dette til høringsinstansene. Jo mer departementet redegjør for de vurderinger og avveininger som ligger bak forslaget, jo lettere er det for høringsinstansene å vite hva de bør kommentere og dermed gi nyttige innspill for departementets videre bearbeidelse av forskriften. Det kan være fornuftig å gi uttrykk for eventuell tvil om enkeltelementer i forskriften og også eksplisitt be om høringsinstansens synspunkter der man i særlig grad har ønske om synspunkter.

Ved forslag om nye tilskuddsordninger skal kravene i utredningsinstruksen til involvering og høring bidra til at eventuell overlapping med eksisterende ordninger bli identifisert og vurdert før beslutninger tas. Dette perspektivet bør en også ha med ved utformingen og høringen av forskrifter. Har andre departementer tilskuddsordninger på samme eller tilgrensende områder, er det viktig å tydeliggjøre formål og innretning av egen ordning.

Høringen vil kunne bidra til å belyse eventuelle samordningsbehov og målkonflikter med andre ordninger.

Ved forskriftsendringer er det viktig å merke seg at det bare er forskriftendringene som skal høres. Det er også bare endringene som skal fastsettes, se veilederen Lovteknikk og lovforberedelse side 196 jf. side 74 flg. om fastsettelse av endringsforskrifter.

4.2.2 Hvem skal høres?

Forvaltningsloven § 37 andre ledd:

«Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale seg før forskriftene blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre.»

Departementet må, basert på sin kunnskap om interessegrupper og aktører, sørge for at de som forskriften skal gjelde for eller hvis interesser berøres, skal gis muligheten til å uttale seg. Det er tilstrekkelig å legge høringsnotatet ut på departementenes nettsider og informere berettigede interessenter elektronisk om hvor høringsdokumentene er tilgjengelige og samtidig opplyse om fristen for å gi høringssvar. Foreninger og så videre som representerer interessegrupper vil anses som representanter for sine grupper, men enhver kan sende inn høringssvar selv om de ikke personlig informeres om høringen.

4.2.3 Kunngjøring av forskrifter

Forvaltningsloven § 38 fastsetter at forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend, men åpner i tillegg for at en forskrift kan kunngjøres på andre måter hvor det er spesielt praktisk.

Formålet med kunngjøringen er å gjøre forskriften kjent. Det vil, i tillegg til Norsk Lovtidend, være naturlig å bruke andre kanaler som regjeringen.no, nettsidene til tilskuddsforvalter, tidsskrifter for interesseorgan og så videre.

Kunngjøringsplikten etter forvaltningsloven er noe annet enn utlysningsplikten etter økonomiregelverkets punkt 6.3.1. Etter forvaltningsloven er det regelverket som kunngjøres, mens etter økonomiregelverket er det muligheten til å søke om midler fra bevilgningen som lyses ut.

Formålet med utlysningen etter økonomiregelverket punkt 6.3.1 er å sikre at forvaltningen når frem til de rette tilskuddsmottakerne slik at målet med ordningen nås, og at midlene fordeles ut fra åpne søknadsprosesser som sikrer likebehandling. Videre bidrar utlysningen av tilskuddsbevilgningen til å nå frem med informasjon om hvilke opplysninger som skal følge søknadene.

Er regelverket gitt som forskrift, vil det være nødvendig å henvise til forskriften i utlysningen, siden forskriften da vil være bindende for søker, og vedkommende bør være kjent med premissene som gjelder.