Det er departementet som etter økonomiregelverket har ansvaret for å utarbeide regelverk for tilskuddsordninger. Utformingen og innholdet i regelverket er viktig for at prioriterte samfunnsmål kan nås, samtidig som det blir lagt til rette for effektiv ressursbruk både for den som vurderer å søke på ordningen og som eventuelt mottar tilskudd, og for den som skal forvalte midlene.

Tildelingskriteriene er særlig viktige siden de skal understøtte målet med ordningen. De kan angis mer eller mindre skjønnsmessig, og utformingen kan ha stor betydning. Bruk av vage, skjønnsmessige ord og uttrykk i et regelverk gjør at det bare ut fra regelverket blir vanskelig å ta stilling til hvilke søknader som skal innvilges. Regelverket suppleres i slike tilfeller av et individuelt skjønn som utøves for hver enkelt søknad.

Skjønn er ressurskrevende

Gir kriteriene stort rom for bruk av skjønn, blir søknadsbehandlingen mer ressurskrevende. Er det samtidig mange forhold som skal tillegges vekt når man avgjør søknadene, vil mangelen på presisjon i regelverket kunne medføre at saksbehandlingen blir svært ressurskrevende.

Når det endelige utfallet av søknadsbehandlingen ikke beror på et regelverk med forskrifts innhold, men på et individuelt skjønn som utøves for hver enkelt søknad, er det i realiteten de innkomne søknadene som i stor grad avgjør hva det gis tilskudd til. I slike tilfeller påhviler det tilskuddsforvalteren et særlig stort ansvar for å velge ut de søknadene som samlet sett gir best grunnlag for å oppnå effektene som tilsiktes med ordningen.

Gjennom å fastsette et tilskuddsregelverk med et innhold som etter forvaltningsloven vil være forskrift, vil departementets oppfølging av Stortingets forutsetninger for bevilgningen være mer transparent. En godt utformet forskrift bidrar til at tilskuddsforvalter får mer målrettede søknader, søknadene blir vurdert etter kjente kriterier i forskriften og tilskudds- forvalteren kan henvise til forskriftens relevante bestemmelser i et tilskuddsbrev som ofte vil kunne gjøres mer kortfattet.

Klarere føringer er også en fordel for potensielle tilskuddsmottakere ved at det gjør det enklere å ta stilling til om det er aktuelt å søke på ordningen.

Nye tilskuddsbevilgninger vil kanskje i større grad kreve et individuelt skjønn fordi departementet ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva tilskuddet mer detaljert bør tildeles til og på hvilke vilkår, for å nå Stortingets mål. Det kan forsvare økt ressursbruk i en periode. Etter hvert som man opparbeider erfaring, bør erfaringene innarbeides i regelverket, som da ofte vil ha forskrifts innhold, slik at søknadsbehandlingen blir mer standardisert.

Tilskuddsregelverket bør gjennomgås jevnlig

Regelverksarbeidet er en kontinuerlig prosess der man med jevne mellomrom bør gjennomgå og evaluere regelverket for å vurdere endringsbehov for å sikre god måloppnåelse og effektiv ressursbruk. Kravet til høring av forskrifter kan innebære at forvaltningen får nyttige innspill som ellers ikke hadde blitt fanget opp.