Forvaltningsloven er en generell lov som gjelder når ikke annet er vedtatt ved særlov. Loven er delt inn i kapitler.

Kapittel I avgrenser lovens virkeområde og inneholder viktige definisjoner. Kapittel II og III om habilitet og alminnelige regler om saksbehandlingen gjelder for forvaltningens virksomhet generelt (veiledningsnotatets punkt 5.2) og skal alltid følges ved utforming av tilskuddsordningen og fordelingen av tilskudd. Kapitlene IV–VI gjelder for «enkeltvedtak» og får betydning for søknadsbehandlingen, innholdet i tilskuddsbrevene og oppfølgingen av tilskuddsmottakere jf. notatets punkt 5.2 og 5.3. Forvaltningsloven kapittel VII om «forskrifter» får betydning for utformingen av tilskuddsregelverk, jf. økonomiregelverkets punkt 6.2.3 og veiledningsnotatets kapittel 3.

Saksbehandlingsreglene i loven suppleres av uskrevne forvaltningsrettslige regler. Brudd på de lovfestede eller ulovfestede reglene, blant annet myndighetsmisbrukslæren, kan føre til at et vedtak blir ugyldig.