Evaluering som verktøy

For at et mål- og resultatstyringssystem skal kunne fungere godt, må styrende myndighet ta utgangspunkt i kunnskap om hvordan virksomheten eller sektoren virker. Departementet må vite noe om hvilke effekter ulike tiltak har og om hvilke indikatorer som kan si noe om virksomheten har nådd målene.

Evaluering som verktøy bør derfor være tett knyttet til mål- og resultatstyringen. Evalueringer kan fokusere på ulike forhold, blant annet bruk og sammensetning av innsatsfaktorer, beslutnings- og gjennomføringsprosesser, resultatoppnåelse eller samfunnseffekter. 

Dersom evalueringene initieres og tenkes brukt i etatsstyringen, er det imidlertid viktig at overordnet departement tenker gjennom i forkant både hva det ønsker å evaluere og også hvordan resultatet av evalueringen kan brukes inn i styringen.

Typer evalueringer

Et kunnskapsbasert styringssystem bør inkludere bruk av både forhånds-, underveis-, og etterevalueringer. 

Forhåndsevaluering

En forhåndsevaluering kan bidra til å gi et utgangspunkt for å lage et styringsopplegg. I praksis vil samfunnsøkonomiske analyser og konsekvensvurderinger, herunder statens kvalitetssikringsregimer (KS 1 og KS2), være varianter av forhåndevalueringer.

Underveisevalueringer

Underveisevalueringer kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for endring eller justering og kan resultere i at styringsparametere blir byttet ut, tatt vekk eller lagt til. Evalueringsverktøyet tilfører et bredere perspektiv og en dypere forståelse enn styringsinformasjon som kun er basert på utvalgte styringsparametre. 

Evalueringer kan gi en helt annen bakgrunn for å vurdere virkemiddelbruk, organisering, arbeidsprosesser m.v. og kan derfor være nyttige bidrag med hensyn til å dimensjonere og justere mål- og resultatstyringen. Departementet kan dermed få et bedre og mer kunnskapsbasert, balansert og helhetlig grunnlag for å vurdere måloppnåelse, eventuelt også for å fastsette nye/endrede mål for virksomheten eller sektoren.

Etterevaluering

Mange oppfatter etterevaluering og evaluering som synonyme begreper. Etterevaluering er en evaluering som foregår etter at en reform, et tiltak, et prosjekt eller lignende er gjennomført, eventuelt avsluttet. Et eksempel kan være evaluering av oppnådde gevinster etter innføringen av et nytt IT-system. 

DFØs og andres gjennomgang av tildelingsbrev og årsrapporter indikerer at etatsstyrende departementer i liten grad etterspør denne typen etterevalueringer i styringsdialogen. Overordnede departementer bør ha rutiner for å etterspørre og bruke resultat- og effektinformasjon fra evalueringer. Informasjon fra evalueringer vil blant annet kunne føre til en tydeliggjøring av ansvar der flere virksomheter forvalter virkemidler, og er avhengige av hverandre for å oppnå de ønskede bruker- og samfunnseffektene.