Det kan særlig være utfordrende å fastsette statlige virksomheters resultatansvar for mål og samfunnseffekter som ønskes oppnådd på et sektorområde hvor statlige virksomheter ikke har et direkte tjenesteansvar. Etatsstyring av virksomheter som har saksportefølje overfor kommunesektoren er en særlig problemstilling. Kommunal sektor har selvstyre, og statlig styring skjer primært gjennom regulering (lov- og regelverk) og gjennom økonomiske virkemidler som tilskudd. 

Relasjonen mellom stat og kommune varierer avhengig av hvilket politikkområde en ser på. På noen områder, som for eksempel utdanning og barnevern, er kommunene primært iverksettingsorganer for statlig politikk, og det kommunale handlingsrommet er forholdsvis lite. På andre områder er den statlige styringen begrenset til relativt generell regulering samt finansiering over rammetilskuddet til kommunene. Her er den kommunale handlingsfriheten større. 

Statlige virksomheter må da finne samhandlingsmekanismer med kommunal sektor som tar hensyn til denne handlingsfriheten. Det er for eksempel lite koordinering av pålegg til kommunene fra statlige virksomheter på IKT-området.