Oppfølging etter omfanget på evalueringen
Det gjennomføres en rekke større og mindre evalueringer i statsforvaltningen hvert år. Mange av dem inngår ikke i styringsdialogen. Noen av de større inngår, men det er ikke alltid like lett å se hvordan resultatet av disse følges opp. Oppfølgingen vil selvfølgelig måtte avhenge av den enkelte evaluerings innretning og omfang.
Dersom det er en større evaluering som peker på viktige forbedringspunkter, kan det være aktuelt for overordnet departement å vurdere egne styringsparametere med tilhørende resultatkrav på ett eller flere områder. Alternativt kan det være aktuelt å definere ett eller flere konkrete oppdrag – «lag en plan for hvordan...» – og/eller be underliggende virksomhet rapporter på oppfølgingen av evalueringen.
Det kan også være aktuelt å varsle en ny, tilsvarende, evaluering etter noen år når det er rimelig å forvente at endringer og tiltak som iverksettes, har hatt tilsiktet effekt, jf eksempelvis en gevinstrealiseringsplan eller lignende.
Evaluering som en del av styringen
En måte å nærme seg økonomiregelverkets formulering om bruk av evalueringer kan være å la bruk av evalueringer inngå som ledd i departementets styring av virksomheten. Det bør de være tydelig angitt hva som skal evalueres, når det skal evalueres, samt ha en kort begrunnelse for hvorfor det skal evalueres. Det må være tydelig når evalueringene skal være ferdig, og hvordan de skal behandles i departementet for å sikre at relevante funn brukes videre i en konkret styringsrelasjon.
Et eksempel kan være at en målstruktur med tilhørende styringsparametere blir evaluert med definerte mellomrom, både for å vurdere hvordan mål og styringsparametere henger sammen og for å vurdere om målstrukturen bidrar til den ønskede effekten av politikken. Tilsvarende kunne en tenke seg at et departement – med mellomrom – kunne ønske å evaluere sammensetningen og effektiviteten til noen eller alle virkemidlene sine, herunder også organiseringen av og innretningen på underliggende virksomheter, foretak m.v.