I denne veilederen brukes begreper som er en del av dagligtalen i departementene. Forståelsen av begrepene er imidlertid ikke alltid lik, og det oppstår derfor fra tid til annen misforståelser knyttet til begrepsbruken. I dette dokumentet legger Finansdepartementet følgende begrepsbruk til grunn:

Begrepet etatsstyring brukes om aktiviteter av faglig og administrativ karakter for å påvirke og følge opp resultatene og oppgaveløsingen til en underliggende virksomhet. Siktemålet med etatsstyringen er at virksomheten

• gjennomfører aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og departementets fastsatte mål og prioriteringer
• gir faglige råd og vurderinger som kan inngå i ansvarlig departements arbeid med politikkutformingen
• bruker ressurser effektivt
• rapporterer relevant og pålitelig resultatinformasjon
• har forsvarlig intern kontroll
• utvikles og forbedres

Styringsdialogen brukes som en samlebetegnelse på styringsdokumenter, rapporter og møter av styringskarakter mellom departement og underliggende virksomhet. Møtene kan ha ulike navn, som eksempelvis halvårsmøte og årsrapportmøte, eller etatsstyringsmøte.

Styringsdialogen skal dokumenteres. I henhold til økonomiregelverket skal Riksrevisjonen ha kopi av instruks, tildelingsbrev, supplerende tildelingsbrev og årsrapporten fra underlagte virksomheter. I tillegg er det god praksis at Riksrevisjonen får kopi av referater fra møter i styringsdialogen.

Fagmøte brukes om et møte som er forankret i virksomhetens formål eller i krav som er stilt i styringsdialogen. Fører slike møter til at det oppstår et behov for ny styring, eller justering av styring, skal dette formaliseres i styringsdialogen. Slike møter kan også ha andre betegnelser.

Konstituerende styring betegner fastlegging av virksomhetens formål og virkeområde, valg av tilknytningsform, styringsregime og finansiering. Lover og forskrifter som setter rammer for hvordan virksomheten skal virke, ses også som en del av den konstituerende styringen.

Den strategiske styringen betegner styring og tilrettelegging av formålstjenlige rammebetingelser for virksomheten i form av regelverk og modeller for finansiering, og å fastsette hovedmål og sentrale veivalg for virksomheten.

Operativ styring omfatter den løpende etatsstyringen slik den betegnes av begrepene etatsstyring og styringsdialog ovenfor.

Den konstituerende styringen vil typisk være en premiss for og fastlegge rammene for etatsstyring, mer enn en del av etatsstyringen. Som en konsekvens av dette vil denne veilederen primært omhandle den strategiske og den operative styringen, men det vil bli vist til behov for konstituerende styring der det synes hensiktsmessig.