Statsforvaltningen er mangfoldig. Type av oppgaver, fullmakter, organisering og brukerkontakt varierer. Noen virksomheter, slik som universiteter og høgskoler, har eget styre. Noen virksomheter, slik som blant annet universiteter og høgskoler, Statistisk sentralbyrå, Forskningsrådet og Forbrukerrådet, har særlige faglige, økonomiske eller administrative fullmakter. Noen virksomheter, som Arbeids- og velferdsetaten, forholder seg direkte til publikum, mens andre virksomheter, som Departementenes servicesenter, kun retter seg mot andre virksomheter innenfor statsforvaltningen. Størrelse og kompleksitet varierer.

Mens Arbeids- og velferdsetaten har over 13 000 årsverk fordelt på direktoratsnivå, regionalt nivå og lokale NAV-kontorer, har sekretariatet til Foreldreutvalget for grunnopplæringen kun ti ansatte.

Hovedregelen er at overordnet departement, formelt statsråden, har instruksjonsmyndighet over underliggende virksomheter som er organisert innenfor staten som juridisk enhet. Statsrådens instruksjonsmyndighet og ansvar kan kun avskjæres eller begrenses gjennom lov og plenarvedtak i Stortinget.

Det statlige økonomiregelverket gjelder fullt ut for alle virksomheter som er en del av statsforvaltningen. Det presiseres imidlertid i økonomiregelverket at «Styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet.» Erfaringsmessig kan styringsutfordringene variere mye både innenfor ulike kategorier av statlige virksomheter (ordinære forvaltningsorganer, virksomheter med særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter) og mellom dem. Styringsbehovet vil normalt også variere med virksomhetens utviklingsstadier og risiko på ulike tidspunkter.